Blog

Festivaler er magiske! Den vibrerende energien, musikken som treffer deg i mellomgulvet, fellesskapet under åpen himmel – eller i et telt når nordnorsk sommer viser seg fra sin lunefulle side. Jeg har tråkket mine festivalstøvler på utallige arrangementer, fra små lokale perler til de store nasjonale trekkplastrene. Og noe har endret seg de siste årene. En grønn bølge skyller innover festivallandskapet, og det handler om mer enn bare å pante flasker. Stadig flere arrangører tar aktive, grønne valg for å redusere miljøavtrykket. La oss dykke ned i hvordan norske festivaler jobber for å kombinere fest og FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Hvorfor grønne festivaler? Mer enn bare god musikk

Det er lett å tenke at festivaler først og fremst handler om musikk, mat og moro. Og det gjør de jo! Men i en tid der klimautfordringene er mer presserende enn noensinne, har festivalene også en unik mulighet – og et økende ansvar – for å være en del av løsningen. Jeg merker det selv, og undersøkelser bekrefter det: publikum forventer mer. En undersøkelse fra Øyafestivalen viste at hele 90 prosent av deres publikum synes det er viktig at festivalen er miljøvennlig. Dette er ikke lenger bare ‘nice to have’, det er i ferd med å bli et ‘must’. Festivaler samler tusenvis av mennesker på ett sted, og blir dermed midlertidige mikrosamfunn med et betydelig forbruk av ressurser. Hvordan vi håndterer dette forbruket, har mye å si. Dessuten, som Anita Overelv i Hamsundagene påpekte i et debattinnlegg, har festivaler en enorm påvirkningskraft. Med store følgerskarer kan de være klima-innflytere, som inspirerer både publikum og andre i bransjen til å ta grønnere valg i hverdagen. Det handler om å bruke den unike posisjonen til noe positivt, utover den fantastiske kulturopplevelsen.

Konkrete tiltak for et grønnere fotavtrykk

Fra søppelberg til sirkulærøkonomi Avfallshåndtering på norsk

Husker du synet av overfylte søppeldunker og et hav av plastglass etter en lang festivaldag? Heldigvis er dette et bilde stadig færre arrangører ønsker å forbinde seg med. Avfallshåndtering har blitt et sentralt fokusområde, og her skjer det mye spennende. Kildesortering er nå mer regelen enn unntaket, med tydelig merkede stasjoner for plast, papp, glass, matavfall og restavfall. Men mange går lenger. Gjenbruksglass, slik som Bergenfest har innført i samarbeid med Infinitum, er et genialt tiltak. Du betaler et lite miljøgebyr for første glass, og bytter det inn når du kjøper ny drikke. Dette reduserer plastbruken dramatisk og holder området renere. Øyafestivalen har vært en pioner her, og har til og med eksperimentert med spiselige tallerkener laget av hvetekli – spis opp tallerkenen din, så blir det null avfall! Flere festivaler, som Ravnedalen Live, har etablert egne pantstasjoner og jobber systematisk for å redusere restavfallet, og kunne vise til en reduksjon på 80 prosent mellom 2019 og 2022.

For å lykkes med avfallshåndtering kreves det god planlegging. Som Norsk Gjenvinnings guide påpeker, må arrangørene tenke på alt fra budsjett og menyvalg (mindre emballasje!) til hvor folk beveger seg på området for å plassere dunker strategisk. Informasjon er også alfa og omega – både frivillige og publikum må vite hvordan systemet fungerer. Jeg har sett hvor effektivt det er når flinke folk fra Natur og Ungdom bemanner miljøstasjoner, slik som på Øya. Målet for mange er nå å bevege seg mot en sirkulær økonomi, der ressurser brukes om igjen og minst mulig går til spille. Øyafestivalen har satt seg et hårete mål om å bli 100% sirkulære med null restavfall innen 2025. Det viser ambisjonsnivået!

Strøm transport og mat De store utslippskildene under lupen

Avfall er synlig, men de største klimautslippene fra en festival kommer ofte fra energi, transport og mat. Her jobbes det også hardt for å finne grønnere løsninger. Mange har kvittet seg med forurensende dieselaggregater og koblet seg på strømnettet. Livestockfestivalen i Alvdal markerte nylig slutten på 15 år med dieseldrift ved å bli en fullt elektrifisert festival – en stor milepæl! Øyafestivalen har også kuttet ut dieselaggregatene. Dette er et enormt viktig skritt for å redusere direkte utslipp.

Transport er en annen nøtt. Hvordan kommer tusenvis av mennesker og tonnevis med utstyr seg til festivalområdet? “`html

Festivaler er magiske! Den vibrerende energien, musikken som treffer deg i mellomgulvet, fellesskapet under åpen himmel – eller i et telt når nordnorsk sommer viser seg fra sin lunefulle side. Jeg har tråkket mine festivalstøvler på utallige arrangementer, fra små lokale perler til de store nasjonale trekkplastrene. Og noe har endret seg de siste årene. En grønn bølge skyller innover festivallandskapet, og det handler om mer enn bare å pante flasker. Stadig flere arrangører tar aktive, grønne valg for å redusere miljøavtrykket. La oss dykke ned i hvordan norske festivaler jobber for å kombinere fest og FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Hvorfor grønne festivaler? Mer enn bare god musikk

Det er lett å tenke at festivaler først og fremst handler om musikk, mat og moro. Og det gjør de jo! Men i en tid der klimautfordringene er mer presserende enn noensinne, har festivalene også en unik mulighet – og et økende ansvar – for å være en del av løsningen. Jeg merker det selv, og undersøkelser bekrefter det: publikum forventer mer. En undersøkelse fra Øyafestivalen viste at hele 90 prosent av deres publikum synes det er viktig at festivalen er miljøvennlig. Dette er ikke lenger bare ‘nice to have’, det er i ferd med å bli et ‘must’. Festivaler samler tusenvis av mennesker på ett sted, og blir dermed midlertidige mikrosamfunn med et betydelig forbruk av ressurser. Hvordan vi håndterer dette forbruket, har mye å si. Dessuten, som Anita Overelv i Hamsundagene påpekte i et debattinnlegg, har festivaler en enorm påvirkningskraft. Med store følgerskarer kan de være klima-innflytere, som inspirerer både publikum og andre i bransjen til å ta grønnere valg i hverdagen. Det handler om å bruke den unike posisjonen til noe positivt, utover den fantastiske kulturopplevelsen.

Konkrete tiltak for et grønnere fotavtrykk

Fra søppelberg til sirkulærøkonomi Avfallshåndtering på norsk

Husker du synet av overfylte søppeldunker og et hav av plastglass etter en lang festivaldag? Heldigvis er dette et bilde stadig færre arrangører ønsker å forbinde seg med. Avfallshåndtering har blitt et sentralt fokusområde, og her skjer det mye spennende. Kildesortering er nå mer regelen enn unntaket, med tydelig merkede stasjoner for plast, papp, glass, matavfall og restavfall. Men mange går lenger. Gjenbruksglass, slik som Bergenfest har innført i samarbeid med Infinitum, er et genialt tiltak. Du betaler et lite miljøgebyr for første glass, og bytter det inn når du kjøper ny drikke. Dette reduserer plastbruken dramatisk og holder området renere. Øyafestivalen har vært en pioner her, og har til og med eksperimentert med spiselige tallerkener laget av hvetekli – spis opp tallerkenen din, så blir det null avfall! Flere festivaler, som Ravnedalen Live, har etablert egne pantstasjoner og jobber systematisk for å redusere restavfallet, og kunne vise til en reduksjon på 80 prosent mellom 2019 og 2022.

For å lykkes med avfallshåndtering kreves det god planlegging. Som Norsk Gjenvinnings guide påpeker, må arrangørene tenke på alt fra budsjett og menyvalg (mindre emballasje!) til hvor folk beveger seg på området for å plassere dunker strategisk. Informasjon er også alfa og omega – både frivillige og publikum må vite hvordan systemet fungerer. Jeg har sett hvor effektivt det er når flinke folk fra Natur og Ungdom bemanner miljøstasjoner, slik som på Øya. Målet for mange er nå å bevege seg mot en sirkulær økonomi, der ressurser brukes om igjen og minst mulig går til spille. Øyafestivalen har satt seg et hårete mål om å bli 100% sirkulære med null restavfall innen 2025. Det viser ambisjonsnivået!

Strøm transport og mat De store utslippskildene under lupen

Avfall er synlig, men de største klimautslippene fra en festival kommer ofte fra energi, transport og mat. Her jobbes det også hardt for å finne grønnere løsninger. Mange har kvittet seg med forurensende dieselaggregater og koblet seg på strømnettet. Livestockfestivalen i Alvdal markerte nylig slutten på 15 år med dieseldrift ved å bli en fullt elektrifisert festival – en stor milepæl! Øyafestivalen har også kuttet ut dieselaggregatene. Dette er et enormt viktig skritt for å redusere direkte utslipp.

Transport er en annen nøtt. Hvordan kommer tusenvis av mennesker og tonnevis med utstyr seg til festivalområdet? Arrangørene oppfordrer stadig sterkere til bruk av kollektivtransport, sykkel eller samkjøring. Slottsfjell samarbeider aktivt med kollektivselskaper, og Livestock setter opp egne festivalbusser. Noen går enda lenger: Øyafestivalen har introdusert en ‘grønn rider’ som oppfordrer artister til å reise mer miljøvennlig, og Ravnedalen Live melder at deres artister stiller med lignende krav. Oslo Street Art Festival bruker elektriske transportsykler istedenfor dieselbiler til intern transport. Når det gjelder mat, ser vi en klar trend mot mer kortreist, lokal og økologisk mat. Dette reduserer transportutslipp, støtter lokale produsenter og gir ofte bedre smaksopplevelser. Øya krever at matbodene har minst ett vegetarisk alternativ og bruker mest mulig økologiske råvarer. Oslo Street Art Festival serverer vegansk mat. Bevisste valg i matserveringen har stor betydning for festivalens totale klimaavtrykk.

Systematisk arbeid og verktøy i bransjen

Det grønne skiftet i festival-Norge skjer ikke av seg selv. Det krever kunnskap, planlegging og samarbeid. Heldigvis finnes det stadig flere verktøy og rammeverk som hjelper arrangørene på vei. Norske Kulturarrangører (NKA) har, i samarbeid med Øyafestivalen, utviklet en ‘Grønn arrangementsstandard’. Dette er en felles rettesnor som gir veiledning og setter mål for bærekraftige arrangementer. Standarden oppfordrer til handlingsplaner, dialog med myndigheter og kunnskapsdeling mellom arrangører. Selv om det foreløpig mangler nasjonale lovkrav, ser vi at lokale myndigheter stiller strengere krav, og denne standarden hjelper bransjen å ligge i forkant.

Sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn, et anerkjent norsk verktøy for miljøledelse og sertifisering, er også viktige. Festivaler som Bergen Live og Tons of Rock bruker denne sertifiseringen for å systematisere miljøarbeidet og dokumentere resultatene. Et annet spennende verktøy er ‘Green Producers Tool’, som Oslo kommune har tatt i bruk i samarbeid med festivaler som PiPfest og Øya. Dette verktøyet kartlegger CO2-avtrykket fra alle deler av festivalproduksjonen, og gir arrangørene et konkret grunnlag for å kutte utslipp der det monner mest. Internasjonalt samarbeid er også verdifullt. Gjennom organisasjoner som YOUROPE – The European Festival Association, får norske festivaler tilgang til veikart som ‘European Green Festival Roadmap 2030’, verktøy som ‘Green Navigator’ og et nettverk for å dele erfaringer om bærekraftige løsninger. Alt dette bidrar til en mer profesjonell og systematisk tilnærming til miljøarbeidet i bransjen.

Festivalframtida er grønn – og den spirer for fullt

Det er ingen tvil om at norske festivaler er i full gang med en grønn omstilling. Fra de store, internasjonalt anerkjente festivalene til mindre, lokale arrangementer ser vi en vilje til å tenke nytt og ta ansvar. Det handler om alt fra de små, synlige tingene som gjenbruksglass og kildesortering, til de store, systemiske endringene som fossilfri energi, bærekraftig transport, kortreist mat og sirkulære forretningsmodeller. Jeg blir oppriktig glad og stolt over å se hvordan ‘mine’ festivaler tar dette på alvor. Det gir festivalopplevelsen en ekstra dimensjon å vite at arrangøren bryr seg om mer enn bare bunnlinja og artistnavnene på plakaten.

Samtidig er det viktig å huske at dette er en kontinuerlig prosess. Som Mira Svartnes Thorsen fra Ravnedalen Live har påpekt, er det fortsatt behov for tydeligere retningslinjer og kanskje mer støtte, slik at de som går foran ikke taper konkurransekraft. Og vi som publikum har også et ansvar! Ved å bruke de tilrettelagte løsningene – sortere søpla, pante glasset, velge kollektivt – kan vi alle bidra til at festivalene blir enda grønnere. Fremtidens festivaler handler ikke om å velge mellom fest og fornuft. De handler om å skape uforglemmelige opplevelser i pakt med omgivelsene. Og den framtida, den er heldigvis i ferd med å bli virkelighet, her og nå, på festivalmarker over hele vårt langstrakte land.